mandag 19. august 2013

omfavn GLEDEN


...lære seg å leve med

redsel, smerte, medisiner,
motgang, sprøytespisser ...





og det er blitt litt av min kvardag,
i nesten 15 år har det vert slik.

og spør eg om hjelp, hjelp til å ta vekk alt dette som gjør meg vondt ....
men som legene sier - alt er NORMALT.

hmmmm... jaja - SÅ er eg vel normal da,

eg må BERRE lære meg å bli trygg på eit system som skal fungere, lære med å takle smerter,

men heldigvis så er eg ikkje heilt aleine med alt eg er så redd for,for eg er jo så heldig å ha familie og venner som stiller opp,
gang etter gang
og uten dei hadde eg ikkje klart det ...

og ja eg måtte ein tur ut no,
og denne gangen fungerte ALT som det skulle,
alt fra smertelindring, ambulanse til leger,
............
og som vanlig var nål og tråd med,
og livet vart ikkje så vert lell,
med smertelindring i veneflon,
eit glass pepsi max og

stitching
...


og når ein i tilegg fyller år 
ja da er det vel berre å rope 
hipp hipp hurra 
og finne tiden og formet til feiring 
ein anna dag ;)


5 kommentarer:

  1. Jeg føler med deg,
    klem Fredrikke

    SvarSlett
  2. Godt alt fungerte som det skulle denne gongen!

    Og hipp hurra for deg!
    Vonar du snart får energi til å feire dagen din.

    klem (utan smitte, frå ei som fann senga tidleg pga.atsjo, atsjo m.m)

    SvarSlett
  3. Leit å høre at du har det vondt..
    Sender en varmende klem og ønsker deg det beste for dagen. :)
    Gratulerer med gårsdagen din! Håper du kan feire den snart.
    *bloggvennklemmer*

    SvarSlett
  4. Tror du kunne fått nål og tråd (i forskjellige varianter) til å fungere hvor enn det skulle være - er så imponert over deg altså:)
    Så bra at det gikk som det skulle denne gangen, skulle ønske det kunne gått som det skal hele tiden Monika!

    Legger igjen en god klem:)

    SvarSlett

tunge dager

  det er tunge dager synes eg no.  Men livet stopper jo desverre ikkje opp fordi noen dør. Og ikkje viste eg at det  var SÅ mange ting som m...