Kjære DU ...
eg vil så dele ei glad historie
med dere i kveld.
eg har gått å kjent på klumpen i halsen i dag, først da eg hørte at Hulda var borte, siden da eg fikk vite at Hulda var funnet...
og i kveld er eg berre så glad på
Rebekka og Terjes vegne ...
( bilder og ord er lånt fra Rebekka sin FB. profil ;)
Hulda på fjellet "sitt" en vinterdag.
Igår, da hun kom bort, var det dessverre ikke sporsnø. Derfor var det vanskelig å tenke seg hvor hun var i det vanskelige terrenget.
Siste gangen vi var ute og søkte inatt var mellom 02 og 04.
Fra vegen hørte vi henne bjeffe, men med en gang hun såg våre hodelykter og fikk teften av oss ble det bom stille...
Da venta hun nok bare på hjelpen - hvor hun enn var. ...
Det undra vi oss skikkelig på inatt altså - der vi "krøp" i det vanskelig terrenget.
Tungt å vende hjem uten henne da. Bare vite at hun var der et sted - høyt oppe - i bratt lende.
Imårest var flere med ut. Selveste TANTE EDEL, som ikke har vært på fjellet de siste åra - tok den bratte leia fatt. "Nordtug gikk for gull - men jeg skal jammen meg gå for Hulda" - hadde hun sagt til seg selv imårest!
Hun "klatret" og risikerte mye - men var altså den som fikk øye på Hulda og fikk lokket henne ned fra berghylla med 2 hundegodt hun tilfeldigvis hadde i lomma si!
Det ble en tårevåt klem til dem begge to :):)
TAKKNEMLIGHET...evig takknemlig.
Og i stua er det ei som sover søtt og dypt i senga si, dere.
