tirsdag 1. mai 2012

travle dager

titt tei ...

her er eg, men du kor tiden løper fra meg ...
der eg haster fra fjøs til scrappekurs i Geiranger...
Før eg iler over fjellet for å feire ein flott 60 åring og videre
nordover til ein enda flottere 80 åring ...

phh... ein kan jo bli sliten av mindre, men vi fikk med oss på vegen nydelig vær,
god  mat og enda meir gode kaker,
i godt selskap fikk vi mange nye minner som vi putter inn i minneboka vår
og til helga skal vi ut og fare igjenn...

det er gjammen meg bra vi har fellesfjøs og gode røktere ;)

7 kommentarer:

  1. Så godt du har gode dagar, sjølv om dei er travle!!

    Ha fin kort veke :-)

    SvarSlett
  2. ja tiden tikker avgårde...
    av og til kjennes det bra, andre ganger er det litt stress!
    Men med gode historier langs veien blir det ofte bra:)

    Nå har vi mai, og vi skal putte masse familiesammenkomster i sekken... spennende! Vi må visst stå for et selskap selv også...uups... men vi lar det stå til... livet blir til mens vi går, eller løper, eller jogger:) KlemM ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja så sant - livet blir til undervegs ...
      Og det er så viktig å stoppe litt opp og nyte livet / lykke to med selskapet, hadde du budd litt nærare, kunne eg heilt sikkert laga ei kake te deg ;)
      Monikasmil

      Slett
    2. Åååh, så søt du er ..... tanken som teller vet du:) Tusen takk!

      Slett
  3. Scrapping er knallartig, og timene flyr når man holder på med det :)
    Ha en fin dag :)
    Klæm

    SvarSlett
  4. Skikkelig travelt for deg. Men så kjekt da med to slike jubileum. Et av dem i Trøndelag til og med. :) Scrapping ser så flott og spennende ut. Skulle vært morsomt å prøve seg litt.

    SvarSlett
  5. Travle dager kan være fine de, med hyggelig pussel, godt selskap og god mat:)
    Og ekstra godt er det når en kan slappe av og vite at de som er hjemme
    blir godt tatt vare på:)

    Fin uke til deg,
    klem:)

    SvarSlett

tunge dager

  det er tunge dager synes eg no.  Men livet stopper jo desverre ikkje opp fordi noen dør. Og ikkje viste eg at det  var SÅ mange ting som m...