onsdag 24. august 2016

Uansett



kor SAKTE eg går,
knuser eg alle som ligger på sofaen ;)

Det er iallefall min tanke,
for sakte går det, bratt er det også.


Og eg er sikker på at i år er 
HEIA både lengre og brattare enn åra før...
Tulla .. 

men det er eit stykke mareritt ein skal opp,

før ein kan skrive seg i boka,
 faktisk nesten 500 høgdemeter,nesten rett opp med ein gang.
Det er jo å be om trøbbel jo ;o)





I år vart den første turen tatt langt utpå sommeren,
først ei lei sommerinfluensa , fjøs, ferie og fjøs...
Tida strekker jo liksom ikkje heilt til...
( eg har mange unyskyldninger, det tar jo ca bare 2 timer )


og det er verst før ein bestemmer seg, verst før ein kommer i gang,
når skoa er på og drikkeflaska er fylt opp.
Da går alt av seg selv, iallefall nesten ;o)

Så får vi se da - kor mange Heia turer det blir,
men først må det slutte med dette regnværet .

Håper du har fått gått ein tur i dag , eg må ut no ;)


2 kommentarer:

  1. Herlig Monica:) så artig at du sa nettopp det med å gå alene. Holder på å skrive om akkurat det emne til neste innelegg på turjenter:)))

    La akkurat ut bilder fra turen til Oaldsvatnet:)

    En herlig tur og du gikk alene du også?

    Beste klemmane:))

    SvarSlett
  2. Du er flink som går på fjellet !
    Med meg blir det mest i lavlandet, men litt fjellturar har det blitt.
    Det er dette med å ta seg sjølv i nakken...

    SvarSlett

Strikkeglede

 Endelig begynner kreftene å vende tilbake, og gleden av å skape noe føles bra 😀 Når hode henger litt etter er det greit å ha enkle ting på...