ikkje ALLE dager

er gode dager ....

og min skotårsdag har det ikkje vært mye god i .

Eg innrømme det så gjerne - eg liker ikkje besøk av Slateri bilen, MEN  eg veit jo at det må til for AT du og meg skal få litt kjøttmat.
men eg lika det ikkje lell ...

i dag leia eg ut 3 kuer - det var  berre å koble seg inn på autopilot,
og tenke at dette er mat ...
og det gjekk vel veldig  greit -- unntatt at denne slakteribilen kom tidlig -- veldig tidlig og allerede her viste eg at det kom til å bli ein lite god dag.

 

 

 

For eg såg jo at den kua som skulle kalve, ikkje røyste seg ;(

Men først måtte alt som skulle gjørset for å få ut dei kuene gjøres,

framdeles veldig tidlig -- ja vi snakka faktisk om kl. 05. midt på natta nesten jo ...

 

og siden eg var så godt i gang - var morgenstellet nesten ferdig lenge føre 07. og kalve kua hadde enda ikkje stått opp.

 

Da vart autopiloten kobla av og eg begynner å kjenne på den følesen at dette klara eg ikkje aleine. OG dyrlegen kontakta

 

Mulig diagnose over telefon -- melkefeber før kalving og det er ikkje bra

Men det viste eg jo allerede - for kua klarte jo ikkje å reise seg.

 

( og no angra eg litt på at eg er bonde - for det er vondt å se dyra våre lider - og dyrlegen var på andre siden av fjorden ;(

 

Men så var det den Autopiloten da .

 

 

Og etter ei evighet ( det føltes iallefall slik )  så var han her - tryggheten selv og doktor dyregod fikser litt - her i form av flytende kalk.

 

Så var det å vente vente vente -- til slutt klarte vi å få fra kalven og den var heldigvis i live ;o)

på med fotband og enda meir venting - litt meir kalk - go prat - litt mat og drikke og vente vente

 

 

 

greit å ha litt strikkepinner og selskap mens ein venter ...

 

og vi venter og venter - enda meir kalk - venter venter

Fru ku har  enda ikkje klart å stå opp ..

 

Men det er jo lov til å håpe . Sant ja

For no er autopiloten av og eg kjenner igjen på den følelsen når dyra ikkje har det bra.

 

Men i morgen kommer ein ny dag -- måtte den bli god