Det å savna ...

Det er eit privilegium å kjenna savn. Vondt ja, og tungt.

Men det fortel om nærleik som var. Om varme, lys og latter.

Det å savna er den andre sida av det å ha fått.

Å ikkje kjenna savn, ville vera å aldri ha elska.

(Bente Bratlund)

For 2 veker siden døde bestemor .

Og eg kjenner på den vonde følelsen av å miste noe dyrebart.

Men også på Takknemlighet og vemod.

Så takknemlig for at eg har hatt ei Bestemor i livet mitt så lenge ( nesten 54 år faktisk ;)

Og Så vemodig for at ho ikkje er uti Bud lenger 💓

Men minnene om ei Bestemor har eg mange av,

Ein telefon full av bilder og små snapper der du synger.

Men også så mange barndomsminner,

som eg finner igjen overalt ute i naturen.

Det være seg ein løvetann, ei marikåpe eller ein fine markblomster.

Eller i fjøsen,

gleden over å få være med på ein kalvefødsel, klappe ei ku eller gje ein melkeskvett til kattepus.

Men ikkje minst - kjærleik i å skape noe,

i kvar ei strikkemaske, heklemaske eller med nål og tråd.

Ja minnene pakker eg godt inn i 💗 mitt,

og så skal eg finne dei fram når savnet etter ei Bestemor blir for stort.

Kvil i fred kjære Bestemor - du er SÅ sårt savnet