eit lite under kvar gang - Reprise

 

Livsglede

eit lite liv som blir født MÅ vel vere noe av det finaste som finns,

og fjøspia mi - Signe hadde så lyst til å se ein kalvefødsel,

vel det kan jo vere litt ekkelt å se på,

 men dette var noe Signe

hadde lyst til

Så  da ei kvige vart kalvsjuke i dag,-

henta eg ut Signe fra barnehagen.

OG vi va så spente da vi kom fram i fjøsen, rakk vi det

 - var kalven kommet 😉

og vi rakk det, og det var ikkje skummelt i det heile tatt meinte signe, bare artig 😊

Så dette er vel det eg kan kalle Livsglede

gleda av å gå i fjøsen.

Gleda av å se eit nytt liv blir født 💛

gleda av å dele den men noen som bryr seg,

for det gjør nemlig Signe, bryr seg om dyra våre

Oppdatering - detter er for 15 år siden og siden den gang har alle dyra våre flyttet inn i ein samdrift fjøs.

Der går dyra fritt og nesten alle kalver blir født i sjukebingen,

 men gangen i ein fødsel er ganske så lik 💗

Signe er av og til innom fjøsen og hilser på tante kua og kalver,

 og eg  veit ho lika dyr no som da.

Og no har eg ei Farmor taus som også lika å vere med å jobbe litt i fjøsen - Maya 

Som også lika å vere med Farmor på jobb

 og det varmer jo mitt 💗

Noen dager er bare dritt ...

 For halvannen veke siden fikk eg ein del sår på beina. 

OG sår som bare plutseleg dukker opp passer jo ikkje så godt for ho som har diabetes.

Så da vart det legevakt og vidare på isolat på sjukehus ...

Kjedeleg ja - men takk for at eg hadde med meg fleirfarga tråd og noen strikkepinna.

Må vel innrømme at dette ikkje føles så bra, 

det var og er mange spørsmål og INGEN SVAR desverre.

 

No ei veke etter at såra begynte å komme har eg framdeles ikkje fått så mange svar som eg ville ha.

Så i dag fikk eg tatt ein del hudprøver, og håper dei finner ut av det. Fort

Men igjen er strikkepinna og tråd med - eg finner roen, 

da eg  kan strikke litt. Og ro trenger vel kjærringa og føttene mine no 

overalt Strikk

 

strikkepinner og litt tråd er med meg overalt i kvardagen 

- og da meier eg OVERALT 😉

 EG  har jo ein forkjærlighet for fleirfarga sokketråd, og kjøper ofte eit nøste her og der.

 Og det gjør at mitt sokketråd lager vokser og vokser ...

ja da - eg veit eg har innkjøpstopp på tråd.

 Men så er det LIKSOM så vanskeleg når det dukker opp så fine farger der ein kjøper melk og brød.

OG da går eg på ein smell - gang på gang.

 I år har eg vært så flinke med å strikke av denne fleir farga tråden.

Men da dukker de da opp nye problemer ;

 det blir nemeleg RESTE tråd  av alle disse sokkene.

SÅ no strikker eg  sokker av fleirfarga reste tråd, sammen med ensfarga tråd og det blir jo så bra. 

OG ja eg har med meg strikkeposer med sokker i overalt, og noen blir faktisk ferdige.

Disse turkise vart faktist påbegynt på juleturen i fjor og skal heilt sikkert bli til ei julegave i år, vis eg ikkje beholder dei sjøl... 

ja for turkis er jo ein av mine favoritter.

Så på gårsdagens fjelltur fikk disse sokkene være med, 

det vart noen omganger med litt fjellstrikk, og gjett om eg kosa meg da - TRUDDELUTT 😊

livstegn ...

 Ja eg veit -- eg skulle jo være så flinkere i sommer til å blogge  😉

men den somaren har liksom bare kommet og gått like fort jo.

Har liksom kjent litt på den følelsen av at eg ikkje gidder noe,

 at ting tar liksom så lang tid.

Eg skulle jo strikke mange mil med tråd,

 iallefall så skulle eg gå i fjella i mange mil.

Og ikkje minst så skulle eg finne gulv og rot i heile huset 😜

men jaja -- her er eg jo,

 og jo da eg har gått litt, eller ein del ( mange ) nærturer, strikka noen sokker og den sommertoppen regna jo bort. 

Så den kommer heilt sikkert til nytte neste sommer.

Men om dette er etterdønninger

 etter at eg var sjuk eller sorgen etter ein pappa veit eg ikkje.

Sikkert ein kobinasjon av alt. 

MEN eg har EI PLAN - og den skal eg holde meg til.

Så kommer eg vel meg opp og fram denne gangen og 

Klem klem