er gode dager ....
og min skotårsdag har det ikkje vært mye god i .
Eg innrømme det så gjerne - eg liker ikkje besøk av Slateri bilen, MEN eg veit jo at det må til for AT du og meg skal få litt kjøttmat.
men eg lika det ikkje lell ...
i dag leia eg ut 3 kuer - det var berre å koble seg inn på autopilot,
og tenke at dette er mat ...
og det gjekk vel veldig greit -- unntatt at denne slakteribilen kom tidlig -- veldig tidlig og allerede her viste eg at det kom til å bli ein lite god dag.
For eg såg jo at den kua som skulle kalve, ikkje røyste seg ;(
Men først måtte alt som skulle gjørset for å få ut dei kuene gjøres,
framdeles veldig tidlig -- ja vi snakka faktisk om kl. 05. midt på natta nesten jo ...
og siden eg var så godt i gang - var morgenstellet nesten ferdig lenge føre 07. og kalve kua hadde enda ikkje stått opp.
Da vart autopiloten kobla av og eg begynner å kjenne på den følesen at dette klara eg ikkje aleine. OG dyrlegen kontakta
Mulig diagnose over telefon -- melkefeber før kalving og det er ikkje bra
Men det viste eg jo allerede - for kua klarte jo ikkje å reise seg.
( og no angra eg litt på at eg er bonde - for det er vondt å se dyra våre lider - og dyrlegen var på andre siden av fjorden ;(
Men så var det den Autopiloten da .
Og etter ei evighet ( det føltes iallefall slik ) så var han her - tryggheten selv og doktor dyregod fikser litt - her i form av flytende kalk.
Så var det å vente vente vente -- til slutt klarte vi å få fra kalven og den var heldigvis i live ;o)
på med fotband og enda meir venting - litt meir kalk - go prat - litt mat og drikke og vente vente
greit å ha litt strikkepinner og selskap mens ein venter ...
og vi venter og venter - enda meir kalk - venter venter
Fru ku har enda ikkje klart å stå opp ..
Men det er jo lov til å håpe . Sant ja
For no er autopiloten av og eg kjenner igjen på den følelsen når dyra ikkje har det bra.
Men i morgen kommer ein ny dag -- måtte den bli god
