Påfyll Ku

Endeleg var det tid for LELY Congress 2026,

og du og du kor eg har gleda meg til dette.

Fagleg påfyll, god mat og drikke.

Sove i ei hotell seng. Treffe noen "nye venna " 😊

og ikkje minst - kose oss

Men ja - Fagleg påfyll er viktig, veldig viktig.

For bonden er ofte ensom, og vi trenger vel alle å sjå noe nytt og ikkje minst flire litt - masse.

Og det fikk vi denne helga  😊

Vi fikk høre om korleis andre bønder hadde det,

Vi fikk lære om velferdsfjøsen og framtidskua.

Om foring og automatisering.

Om Kuhelse, holdbarhet og reproduksjon

Kalven og starten på suksess, 

om kvigeangst og anna angst

 ( det var vel det viktigste tema tenker eg. For har ikkje bonden det bra har heller ikkje dyra det bra )

Og innemellom fikk vi flira litt, spist og drikket godt.

Nemde eg at vi har flira 😀

Vi holder ut i noen år til - sant ja

 For akkurat 14 år siden flytta vi inn i melkefabrikken vår.

OG  vi viste vel ikkje heilt kva vi gjekk te.

Men det har utrolig nok gått så bra som vi ville.

Så selv om vi har hatt noen humper her og der, 

så kommer vi vel alltid i mål.

Og på det jamne er vi vel veldig fornøyde - 

 både vi og ho Dagros. 

Og ikkje minst så har vi fått ordna fridager, 

og det som eg iallefall føler for er - ei trygghet vis eg blir sjuke.

( ja da - for innemellom har eg nyrestein som vil ut ;(

og da har vi jo alltid noen som stiller opp, som veit korleis ho Dagros skal ha det . og det er jo gulle godt.

Så har vi jo fornya oss med jamne mellomrom, og det siste der er jo at vi har fått oss kalvedrikke automat.

Jada - eg innrømmer det så gjerne, eg var jo litt skeptisk.

Men der tok eg faktisk feil.

No har vi vel hatt den automaten i noen mnd,

og den gjør jo kvardagen i fjøsen lettere.

Så ja da - vi kjører på noen år til før nestemann slipper til 😉

No words - JUST HUGS

 

Av og til er det bare

 Fra idyll til Mareritt.

I går kveld kalva ku nr. 350 noen daga føre tiden, 

og alt var bare idyll   .Ei søt lita kyrkalv.

 Som skal forhåpentleg vis bli ei stor ku om noen år her i fjøset . 

I dag  da eg kom i fjøsen hadde kua fått melkefeber, 

og dyrlegen vart rekvirert med ein gang.

Men vi bur jo så langt unna alt og ting tar tid.

Så eg rakk jo å gjøre ferdig morgenstellet, hjem og 

spise litt mat, men enno ingen dyrlege.

Tenke så iallefall at eg måtte i fjøsen og se etter kua.

Ho hadde desverre klart å komme i ei slik stilling at hode var i press og klarte nesten ikkje å puste...

Dei neste minuttene trur eg at eg gjekk på autopilot før eg klarte å kjenne på kor redd eg var  😢

Ikkje klarte eg å åpne grinda for å flytte hode,

eg var aleine men heldigvis fikk eg hjelp fort.

Videre kom det meir hjelp

Så hadde vi medisin som vi kunne starte behandlig av kua

så måtte eg kjenne på kor redd eg hadde blitt 

og det kom jo ei tåre eller to ja  💜💜

Men etter go stund kom dyrlegen, fikk i kua meir kalk.

Vi fikk snudd ho og kua har fått påfyll av litt til kalk.

💜💜💜💜💜💜💜💜

Eg - eg har no senka skuldrene litt, men det er jo ikkje over enno, det gjennstår å håpe at ho klarer å reise seg selv.

Og der er vi jo ikkje heilt ennda.

Ja ja aldri ein kjedeleg dag i melkefabrikken, men det er heldigvis ikkje ofte det er slike dager da .

OG oppå alt så kommer det ein ny kalv no i kveld.

Og så skulle eg jo ønsket meg ein fasit på melkefeber, 

kanskje høre kva andre gjør i lignede situasjoner.

For dette er faktisk den 2 melkefeber kua på kort stund, og det er jo så fortvilt når dei store dyra ligger der og ikkje klarer å komme seg opp  💜

Vi liker IKKJE

 Noen form for overaskelser når vi holder på med dyra våre.

Men innemellom så dukker dei opp da - OVERASKELSENE 

Da denne lille frøken Mø dukka opp sammen med utekuene,

vart vi litt satt ut. Men med litt hurtigtenking,  sterke kara og traktor så kom vi i mål.

Ku og kalv er no trygt inn i melkefabrikken - og godt er no det 💕

Lille frøken MØ

 

Hadde det SÅ travelt med å starte LIVET. 

 Så travelt at vi ikkje klarte å fange opp ku i fødsel.

Og det resulterte jo i ein kalvefødsel uti fellesarialet. 

Noe vi ikkje liker  😌

og kalver som havner inni melkerobot rommet liker vi heller ikkje😞

og ja da der har eg funnet kalver før. Og egentlig er det jo den tryggeste plassen, selv om der er litt vått - så er det jo ingen kuer som kan trakke på eller herje med lille kalven

Og ja det skjer jo innemellom at kalvene får litt hard medfart ...

( kalver skal jo fødes i sjukebingen, der vi har kontroll over ku og kalv 😊

Der vi skal kunne gripe inn og hjelpe til vis det trengs )

Så eg skvatt litt da eg fant denne kalven inni melkerobot rommet ;)

For neste kvige som skulle kalve var jo i sjukebingen, og den hadde eg jo kontroll over. 

Så her var det noen som hadde gått under radaren og faktisk født mange dager føre tiden, nesten 2 veker ...

Men det tok jo ikkje lang tid fra eg fant kalven til den var kommet i ein tørr, varm kalveboks. Sikkert litt sliten og tørst. 

 

Men meg fikser - litt varme, omsorg og råmelk 😀😀

Og no er lille frøken mø oppe og går. Ei frisk og rask kvigekalv 💗

Og ei så søte lita frøken måtte jo selfølgelig ha eit fine navn.

MYA -- etter Maya, barnebarnet vårt 

ikkje ALLE dager

er gode dager ....

og min skotårsdag har det ikkje vært mye god i .

Eg innrømme det så gjerne - eg liker ikkje besøk av Slateri bilen, MEN  eg veit jo at det må til for AT du og meg skal få litt kjøttmat.
men eg lika det ikkje lell ...

i dag leia eg ut 3 kuer - det var  berre å koble seg inn på autopilot,
og tenke at dette er mat ...
og det gjekk vel veldig  greit -- unntatt at denne slakteribilen kom tidlig -- veldig tidlig og allerede her viste eg at det kom til å bli ein lite god dag.

 

 

 

For eg såg jo at den kua som skulle kalve, ikkje røyste seg ;(

Men først måtte alt som skulle gjørset for å få ut dei kuene gjøres,

framdeles veldig tidlig -- ja vi snakka faktisk om kl. 05. midt på natta nesten jo ...

 

og siden eg var så godt i gang - var morgenstellet nesten ferdig lenge føre 07. og kalve kua hadde enda ikkje stått opp.

 

Da vart autopiloten kobla av og eg begynner å kjenne på den følesen at dette klara eg ikkje aleine. OG dyrlegen kontakta

 

Mulig diagnose over telefon -- melkefeber før kalving og det er ikkje bra

Men det viste eg jo allerede - for kua klarte jo ikkje å reise seg.

 

( og no angra eg litt på at eg er bonde - for det er vondt å se dyra våre lider - og dyrlegen var på andre siden av fjorden ;(

 

Men så var det den Autopiloten da .

 

 

Og etter ei evighet ( det føltes iallefall slik )  så var han her - tryggheten selv og doktor dyregod fikser litt - her i form av flytende kalk.

 

Så var det å vente vente vente -- til slutt klarte vi å få fra kalven og den var heldigvis i live ;o)

på med fotband og enda meir venting - litt meir kalk - go prat - litt mat og drikke og vente vente

 

 

 

greit å ha litt strikkepinner og selskap mens ein venter ...

 

og vi venter og venter - enda meir kalk - venter venter

Fru ku har  enda ikkje klart å stå opp ..

 

Men det er jo lov til å håpe . Sant ja

For no er autopiloten av og eg kjenner igjen på den følelsen når dyra ikkje har det bra.

 

Men i morgen kommer ein ny dag -- måtte den bli god

 

 

mandags tanker

På ein tirsdag ...

Etter mange trasige time i fjøsen i går, følte eg vel for å lufte kropp og hode - litt

Og ein Bondens privilegium er å finne litt tid mellom jur og rompestell

 og egentiden vart brukt godt - med joggesko, litt musikk og gode Birk sammen med meg fikk eg trimmeturen min i dag og.

og det føltes så bra - no da og ikkje minst etterpå

kvardagsglede

 

er når vi midt i kvardagen

innser kor godt vi har det ;)

 

 

 

 

men godt var det ikkje å finne

frøken KU med ein liten kalv,

 

men heldigvis så var frøken KU

 kommet inn i sjukebingen og

frøken KU var veldig flink til å passe lille kalv ;)

 

så etter eit lite UPS -- så var det berre å ta eit tak og no er lillekalv kommet i ein  varm binge,

 ikkje så flinkt til å drikke, men rekner med at denne kalven har fått drikke av mamman sin.

Så da gjekk det jo så  bra lell ;)

Det vakraste som finns

Bønder i byen ...

vi har vært på tur til Nederland og sett på

Lely melkeroboter 

kommer  tilbake med meir ord og bilder etterkvart -- fikk pluselig litt lite med tid ;)

melkefabrikken kaller

 

og det starta med eit brak,

nattalarm og ein litt for tidligfødt kalv...

 

og enda er VI berre kommet til dag 2.

jaja -- eg fikk middagskvilen og eg overlever vel.

Men må nok innrømme at eg liker  best å sove om natta --- så det så

 

 

 men det skal komme minst 2 kalver til tenke eg,

og er vi heldige så er telefonen stille om natta og

kalvene kommer om dagen ;)

 

lurt ka

Knips knips

smil smil ;)