Av og til er det bare

 Fra idyll til Mareritt.

I går kveld kalva ku nr. 350 noen daga føre tiden, 

og alt var bare idyll   .Ei søt lita kyrkalv.

 Som skal forhåpentleg vis bli ei stor ku om noen år her i fjøset . 

I dag  da eg kom i fjøsen hadde kua fått melkefeber, 

og dyrlegen vart rekvirert med ein gang.

Men vi bur jo så langt unna alt og ting tar tid.

Så eg rakk jo å gjøre ferdig morgenstellet, hjem og 

spise litt mat, men enno ingen dyrlege.

Tenke så iallefall at eg måtte i fjøsen og se etter kua.

Ho hadde desverre klart å komme i ei slik stilling at hode var i press og klarte nesten ikkje å puste...

Dei neste minuttene trur eg at eg gjekk på autopilot før eg klarte å kjenne på kor redd eg var  😢

Ikkje klarte eg å åpne grinda for å flytte hode,

eg var aleine men heldigvis fikk eg hjelp fort.

Videre kom det meir hjelp

Så hadde vi medisin som vi kunne starte behandlig av kua

så måtte eg kjenne på kor redd eg hadde blitt 

og det kom jo ei tåre eller to ja  💜💜

Men etter go stund kom dyrlegen, fikk i kua meir kalk.

Vi fikk snudd ho og kua har fått påfyll av litt til kalk.

💜💜💜💜💜💜💜💜

Eg - eg har no senka skuldrene litt, men det er jo ikkje over enno, det gjennstår å håpe at ho klarer å reise seg selv.

Og der er vi jo ikkje heilt ennda.

Ja ja aldri ein kjedeleg dag i melkefabrikken, men det er heldigvis ikkje ofte det er slike dager da .

OG oppå alt så kommer det ein ny kalv no i kveld.

Og så skulle eg jo ønsket meg ein fasit på melkefeber, 

kanskje høre kva andre gjør i lignede situasjoner.

For dette er faktisk den 2 melkefeber kua på kort stund, og det er jo så fortvilt når dei store dyra ligger der og ikkje klarer å komme seg opp  💜