Du skal legge din sorg i ei kule av glass og lukke den godt igjen,
du skal gå dit og sjå at den ligger på plass, men du skal ikkje knuse den.
Du skal gå dit igjen og igjen for å sjå, ta den ut litt og holde den,
du skal stryke den varsomt og kjenne på det,
at den nesten har blitt ein venn.
Etter kvart skal du åpne den litt etter litt, og gråte det du må.
For den voldsomme smerten i tapet ditt,
men så skal du la den stå.
Det er ikkje sånn at din kule blir tom. For noe blir alltid igjen.
Du skal ikkje glemme og late som om du kan kvitte deg heilt med den.
Men kvar gang du åpner og åpner igjen, vil det meste sive bort.
Da skal du takke deg selv og den for arbeidet dere har gjort
-- strandtulla --
Fine ord som slår meg midt i hjertet.
For det er ein dag i året eg sliter litt. så er det i dag.
Men så er vi så heldige å ha ein bursdags gutt også i dag. som hjelper meg med å fokusere på livet, på gleden av å være til
og ikkje minst gleden av å ha ein familie rundt meg
som veit at eg sliter litt i dag og stiller opp for meg.
Pass godt på flokken din ;)
Så fint innlegg.
SvarSlettKlem
Så fint bilde du har lagt til diktet. Og så fint det ble på nynorsk. Fint hvis det har gitt deg noe! Klem.
SvarSlett