husk

å klemme noen du er  glad i <3

 

 

Gratulerer - kondolerer

i hjartet mitt er
 himmelvarm glede
 og svartdjup sorg

 samansmelta
 i ei kolmørk natt
 som aldri verkar enda

 men midt i mørket
 blenkjer varme lanterner
 i ørsmå auge

 varslar at verda går vidare
 og lovar å finna vegen
 for meg òg..

Diktet fant eg hos Røsslyng,

og orda passa så godt inn i dagen min i dag ...

for det er jo ikkje lett å ha ein bursdagsgutt, samstundes så er i dag 1 år siden min mor døde ...

men  tiden jobber for oss.

Til mamma på morsdagen

Så ofte blir de glemt,
de ord vi burde si.
Så ofte er det travelt,
så sjeldent tar vi tid.

Vi haster gjennom livet,
gjør alt vi bare MÅ.
Vi mater,steller, klemmer
våre dyrebare små.

Men mamma hun blir ofte glemt,
Et enkelt "Jeg er glad i deg"
gjør store underverk!

Så her er det jeg ville si,
på dagen som er din:
Jeg er så veldig glad i deg,
kjære mamma'n min!

innemellom alle tanker i dag, er mine tanker preget av at eg

IKKJE har min mamma,

men kjære DU ENGLE mamman min 

-- herfra og til evigheten og tilbake igjen var eg så glad i deg --

søndagstur

 

eit nytt liv har vi fått etter at melkefabrikken vår er oppe å går ;)

eit liv der vi av og til kan ligge LITT lenger ein søndagsmorgen 

--- eit liv der vi pluselig kan hive oss rundt og reise litt hit og dit

-- på dagstur uten å tenke på fjøs..

jo da --- godt å vere årset kjerring no 

og JA eg er i fjøsen stort sett 

HEILE tiden - iallefall kvar dag ;)

 

Berre ein liten snartur innom for

å ønske deg ein fine kveld ....

det går bra - selv om det er vondt å smile ..

men eg smiler - litt kvar dag

Vegen vidare

Jeg står her alene, forvirret og rar
Lurer på hvilken veg livet tar
En sorg i hjertet så hul og sår
Bare Gud vet hvilken veg det går
  



Jeg står her alene, forvirret og rar
Og vet at livet gir og tar
Jeg vakler et skritt, stopper og ser
Gi meg glede Herre, jeg ber

Jeg står her alene, forvirret og rar
Kjenner at jeg kan smile av det som var
Jeg fylles av glede og livs - energi
Jeg har da så mye, mye å gi
  

Jeg står her alene, stolt og glad
Jeg ble hørt da jeg bad
Jeg kjenner at gleden vil komme en dag
Og på nytt gi meg styrke og velbehag
jannetove -09

Disse flotte orda fant Janne tove

og ville så gjerne dele dei med meg

Takk da DU Janne tove

- vegen videre finner vel eg og -

Kor går så vegen - videre ?

for no har vi hatt det på vent ei stund,

men kor går vegen no ?

 fram og tilbake - med små steg.

men eg er SÅ heldig at eg har noen som

går vegen -- SAMMEN med MEG

eg kom forseint ......

mamman min - men trøsta er vel at no

har du ikkje smerte meir ..

det går vel bra --- men IKKJE enda mamman min ...

Så e du borte

Sakte sekunda, daga og netter

                   SA Kan æ takke Forr Det Det du ga

Leite Frem Lykkja i Det Som va '

Menn Minna e dårlige våpen

När sorga ligg naken og Åpen

Sakte sekunda, daga og netter

Livet går videre og æ Folge Etter

  

Same sorga

                                                          Same sorga

Den kjem i mange forkledningar,
døden,
seier dei.

 

Nokon gongar
snik den seg innpå.
Lurer i kulissane.
Tek gradvis over
ein skrantande kropp.
Viser seg etter kvart.
Når den gjer siste stikk,
har ein rukke å seie farvel
mange gongar.
Men likevel ikkje
ofte nok.

Andre gongar
er døden synleg berre for den
som brått vert vekke.
Dei rundt
ser det for seint.
I sjokk, vantru
kjenner dei att
døden.
Ikkje du.
Ikkje no.

For dei som sit att
veit eg ikkje kva
som er verst.

At sorga startar før,
varer i langdrag
før den får sleppa ut.

Eller at sjokket
slår ut pusten
på ein.

Men etter ei stund
kjenner ein att den
same sorga.

Veit den skal
vara
lenge.

Og går an
å leva med
til slutt.
© Røsslyng

Nasse gikk bort til Brumm.

 Han la poten sin på poten til Brumm.

Kva er det ? spurte Brumm .

- ikkje noe, svarte Nasse - EG ville berre vite at du var her ;)

og no trenger eg noen som er her   , for no er det min tur til  gå i litt motbakke, men det er i motbakker det går oppover,

desverre så går min motbakke nedover - og det er så vanskelig å være sterk ; iallefall når ein sitter ved sin mors sykeseng,

og ser at dette går i motbakke - nedover

Å sola som gikk ned I kveld,
Ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
Myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.