Dagens glede

Er vel å klare å finne joggeskoa,

kjenne på lysten til å gå ut...

 

 

 

 

og etter noen sjukedager er det godt å bevege seg,

selv om kroppen sliter litt.

 

 

 

 

Og eg må vel innrømme det  eg hadde NESTEN glemt kor vondt det er med dei

forbanna nyrestein smertene. Nesten glemt kor redde eg blir.

Nesten glemt sjukehus og alt de det som følger med.

men bare nesten - for no har eg faktisk levd med nyrestein i snart 18 år

For dei er jo der tankene om kva tid neste annfall kommer,

og  dei kommer, det bare spørs kva tid.

 

 

 

Kroppen produsere nye steiner heile tiden,

og eg skjønner jo ikkje kor dei kommer fra - noe dritt heile greia.

 

men etter noen

 dager nede - så reiser eg meg opp att,

klar til ein ny kvardag og nye muligheter og klar te å leve med nyresteinene mine

 

 

FØKK IT...

var vel ikkje det første eg tenkte da eg ikkje var heilt i form forje torsdag

eg hadde  jo akurat fått fjerna nyrestein og skulle liksom ha det litt vondt...

eg tenkte heller ikkje FØKK IT torsdagskveld da det var enda meir vondt -- grus -  heilt sikkert var både eg og sjukehus enige om ;)

og da fredagen kom og forma var stigende - da var EG så bra når sjukehuset ringte og lurte på korleis fruen hadde det -- og joda vi var så enig om at det var grus etter steinen som hadde tulla litt og livet var vel så bra - men ja da eg skulle ringe vis eg fikk feber 

( eg syns alle masa så mye om den feberen . eg hadde det jo så bra ;(

men fredags kveld --- da vart det FØKK IT

med feber - store smerter tenkte eg at det sikkert var lurt med litt legebesøk -  midt under fotballkampen

og i full fart gjekk det i vårt fergeland og heldigvis så var LEGEN hjemme.

og inni mitt hode var eg da  berga -  FØKK IT

for ting tar tid - også lege 

men etter å svart på alle spørsmål om alt og ingen ting

( som var sikkert veldig viktig lell )

- tatt ein del prøver - så var eg vist nok frisk og kunne reise hjem,

 da tenkte sikkert min mann, FØKK IT .

Og sa så pent til legen at han MÅTTE kontakte sjukehus og heldigvis var der noen som reagerte, og endelig fikk eg smertelindring - ein ambulanse  ei trøstene hand som var med meg heile vegen te sjukehus

( og ja da vi stoppa og handla pepsi max også - nesten midt på natta ;)

og ei lang historie kort -- så har eg fått 

nyrebekken betennelse.

Da vart det nye dager med sprøytestikk - prøver - medisin - ny medisin - lange dager - vonde dager - og så mange som vil hjelpe meg både her og hjemme 

 

Takke takk sier no bare eg  - lykkelig hjemme igjen - litt redusert men eg kommer så sterk tilbake,

og selv om det IKKJE vart noen fjelltur på oss i helga, så håper å finne formen kjapt og kansje finner vi ein topp å kravle oss opp på ;)

blir Bra no

  da var I ferdig med denne omgang med nyrestein - vel iallefall på god veg.
Eg trenger vel litt tid til å finne at forma  og kreftene ...

For det tar på å ha så mye smerter - det tar på å vente på ein ny oprasjon - ein ny steinknusing  - ei ny uvisse om korleis det går

 men HELDIGVIS så har eg dei eg er så glade i til å hjelpe meg - til å støtte og trøste ...
og jo da - innemellom kjeda eg meg litt - BRA  det sier min svigermor ;)
og da var telefon med kamera - FB og jatzi go og ha  ;)

men denne gangen vil eg prøve å finne noen svar - for eg kan jo ikkje gang etter gang - år etter år fortsette med denne jævelskapen - eg og kroppen min har ikkje så godt av det trur I...

men kor finner eg svara eg leiter etter da mon tro, eg har nemlig leita i nesten 15 år no  --- men kansje noen der ute veit om noe lurt - eit tips eller to eller eit godt råd  ;)