Brannen

vi aldri glemmer …

eit år tebake i tid …  eg våkner av at brannalarmen uler og uler .
Søvnpjusk går eg ut i gangen og slår av  sirenene, tar meg ein runde i huset og ser vel ingen ting som kan utløse brann anlegget - som fortsetter å uler .

Eg begynner så smått å bli litt stressa og tenker at eg skal ned i kjelleren å se - og der midt i trappen møter eg eit hav av røyk og skjønner fort at her er det noe som er heilt feil.

og i FEIL rekkefølge ringer eg etter hjelp - først Asbjørn og så 110  
og deretter ruller ballen fort, men ikkje fort nok i vår verden.  
gamle innlegg om brannen finner ein her og her 

Eg glemmer aldri lukten og synet som møtte oss da vi var inni  huset etterpå -

 alt var gjensotet og gulvene var heilt svarte av aske og fotspor. 

Det var heilt ubegripelig at for bare noen timer siden var dette eit 

hus -eit hjem . 

no var det liksom ingen ting og det lukta sur røyk.

Men det gjekk jo så bra te slutt - vi har kasta og rydda og kasta meir, vi har fått så god hjelp til å bygge opp att alt innvendig i huset vårt. 

Vi har fylt huset igjen med ting og gjort det levelig att - og så klar for å lage nye minner. 

Det er enda ikkje klart kva som egentlig hendte - men vi har våre tanker. Og no da vi plukka vekk all julepynt vart i alle fall alle batteri plukket bort - til info ;)

SÅ husk å ta vare på kvarandre i kvardagen - Monika